I made it. But what happened to the bully?

Vet egentlig ikke hvorfor overskriften ble som den ble..Men her kommer en slags novelle. Eller fortelling om du vil? For det frste: Jeg har IKKE noe i mot folk med rdt hr! Absolutt ikke. De er like mye verdt som alle andre. Jeg begynte bare skrive, s poppet det opp i hodet mitt at mobbeofferet skulle ha rdt hr. Denne historien er laget. Den er ikke sannhet for meg, men kanskje for noen andre? Jeg vet ikke.
Egentlig er dette leksen min. Men jeg tenkte jeg skulle poste den p bloggen, siden jeg ikke har noe annet fortelle dere.
Mobbing er galt. Det var det jeg ville si. I denne historien fr man alt fortalt fra mobberen sitt perspektiv.


Tilfeldig bilde fra google.com

Vi befinner oss i skuret, like ved skolen. Etter skoletid selvsagt.
Ordene som nettopp hadde veltet ut av munnen min fles vellykket, det samme gjorde det skalte "bitch slappet".Det fles som om jeg har truffet spikeren presist. Full pott til meg, som vanlig. Den daglige dosen jeg gir henne. Det samme opp og opp igjen.


Lyden av de pinlig oppaste venninnene mine som heier p meg suser i gjennom rene mine, men jeg enser dem s vidt. Rett fremfor meg str hun.Jeg skimter trer langs vt linjen p yet hennes, men jeg legger mest merke til frykten.

Lisa. Hun med de feile klrne, den lubbene kroppen som ikke egner seg srlig godt til noe som helst. Og det vrste, det som gir meg et ekstra pskudd og rett og slett er toppen av kaken ? det oransje hret. Det oransje hret som Lisa, skolens eneste mobbeoffer, har blitt plaget for r etter r. Hun skilte seg ut. Det gjorde henne til et perfekt offer. Et offer for makten, populariteten og respekten.
Og meg? Ja, jeg er grunnen til det. I begynnelsen var det bare for vise at skolen var mitt territorium. Jeg fikk med meg opptil tte andre jenter. Vi utfrte alle tingene som kan kategoriseres som mobbing. Det var for oppn respekt. Etter hvert ble det en vane, alle ble vant til det. Lisa skulle utfryses og mobbes. Det var slik det var, og er.

Hun str presset opp mot veggen. Lisa er omringet, som vanlig. Hun er redd. Rutinen har s vidt begynt! Jeg fortsetter fortelle henne hvor ufyselig hun er. Jeg gir henne en p trynet. Lisa griner. Trene strmmer nedover den melkehvite huden hennes, som er belagt av et lag med oransje fregner. Mascaraen renner. Bak meg hrer jeg flere opphissede stemmer som skjenner p Lisa. De roper at hun burde ha lrt seg ta p seg vannfast mascara. De fortsetter med : Vi vet at du er dum! Men hallo? Du visste du fra fr at dette kom til skje. Du blir ikke penere eller bedre av et ekkelt lag med mascara p de gulrot vippene dine.

Jeg ser meg omkring, og betrakter klassekameratene mine. Skadefryd? Er det det jeg ser nr jeg studerer utrykkene deres? Det er naturligvis det. De er like ondskapsfulle som jeg er selv. Jeg lar dem ta seg av resten, de skjeller ut Lisa. De gjr jobben min enklere, de gjr den enkelt og greit for meg.

Jeg vender ryggen til episoden. Episoden som jeg selv startet! Jeg rister p hodet. Tenker p lrerne. Hvor er de? Har de virkelig ikke skjnt noe, eller har det seg slik at de har gitt opp? Jeg aner ikke. Jeg snur meg ikke. Isteden prver jeg klekke ut en ny plan til i morgen. En ny plan for hvordan Lisa kan tynes og hnes mest mulig, med tanke p at jeg er temmelig lei av den gamle.

Jeg lper opp trappene til etasje 7. Etasje 7 i Barliveien borettslag. Mamma er hjemme. Som vanlig. Samtidig som jeg knepper opp jakken faller blikket mitt motvillig p mamma som ligger sovende p sofaen i stua, og alle de tomme flaskene som ligger strdd rundt omkring. Jeg prver overse synet, noe jeg har blitt noks god til i lpet av de 5 rene jeg har blitt mtt av denne situasjonen. Jeg lister meg inn p kjkkenet. Tar forsiktig ut en halvliter l. Drikker den kjapt, for s liste meg videre inn p badet. Jeg leter etter de rosa pillene. Mammas rosa, og for meg, meget velkjente piller. Jeg finner de. Svelger de, alle sammen. Tilslutt gr jeg inn p rommet mitt, lukker dren og legger meg for sove. Lekser er noe jeg sluttet med for flere r siden.. Den eneste grunnen for at jeg i det hele tatt mter opp p skolen klokken halv 9 hver dag, er for oprettholde respekt.
Det er respekt det handler om.

INS DD?

I dag, alts fredag, var jeg i begravelse. Begravelser er alltid trist, selv nr personen ikke stod s alt for nrt deg.






En hel bnsj med fjortizzz bilder jeg tok p hytten i vinterferien. Fordi jeg er s jvlig fjortizzz ;-)))) ;)));)







Gratis design




hits